Fru Schanche

Når man er yrkessjåfør og har vært det i åresvis, får man endel vaner og uvaner - slik som i alle andre yrker. I mitt tilfelle er det ikke bare kjøring til skolen og til Yara, til butikken og daglige gjøremål. Nei, det hadde hadde bare vært blåbær. Men har man en privatsjåfør til rådighet kan man jo ringe henne både når man har glemt å printe ut leksene og må ha de ned på skolen snarest, eller når man må ha levert den kaken til lotteriet, eller når man plutselig skulle på fotballtrening etter jobben likevel og trenger treningstøy, eller svømmebagen ligger igjen hjemme. OK, det er ekstraordinære tilfeller, klart det, og det er jo ikke noe problem at jeg smeller innom med det når jeg allikevel er på vei til en venninne eller trening eller en lunch eller slankedamen eller butikken eller en annen butikk eller til flyplassen for å hente eller kjøre pappa. Men sjåførjobben begynner egentlig ikke før om ettermiddagen!! Det er DA Anniken skal til Luiza (tror hun) og det skal Gaby og Nina og Bettina også, eller forresten, kan du slippe oss av på Smootiesbaren først og så hente oss om en halvtime for DA skal vi til Luiza før vi skal på dans kl 6, ikke Nina da - hun skal hjem. Samtidig med at Sondre ringer og blir med Fransisco hjem, men skal hentes kl 5 for da skal han til Guilerme eller kanskje hjem til oss. Så har jentene ombestemt seg og skal hentes eller kjøres et annet sted og så ringer finansministereen fra Yara og det er bare alt for varmt til å ta taxi hjem idag altså (ikke aircon i taxiene), så da skal jeg forte meg alt jeg kan å rekke å hente ham mellom Anniken og dansen og Sondre og Guilerme. Skjønner settingen? Det er bare en av dagene i uken! Når alle veiene er fulle av idioter, rushtrafikk, hestekjerrer som samler på søppel, veikryssene er fulle av gjøglere, avisselgere, tiggere, filene er minst en halvmeter for smale, alle kjører på rødt lys og jeg hele tiden skal være var for ranere, så får man litt oppheisete skuldre og forter seg litt mye noen ganger og "knips" så blir det slengt et foto av meg på pulten til Yara's sekretøse! Bøtene er ikke så høye, men man får punkter på lappen. Allerede første året hadde jeg fyllt opp lappen min til bristepunktet. Året etter påtok derfor T-I seg skylden. Nå har ingen av oss flere punkter igjen å bruke, så heretter må vi benytte oss av "tilbudet" anonym sjåfør og betale dobbel bot. Der går grensen til en finansminister og Fru Schanche har fått streng beskjed om skjerpings! På torsdager skal Anniken ut på ridingen og det er laaaaangt utpå bondelandet. Det tar 35-40 minutter å kjøre dit og når jeg henter henne på skolen har vi 35-40 minutter på oss. Klampen i bånn! En gang klarte jeg å få bot både frem og tilbake dit! Det tok en stund før jeg skjønte at det var MEG PERSONLIG de var ute etter. De hadde selvsagt fått med seg at torsdager kl 15.30 i den lange slake utforbakken hvor automatgir-biler triller altfor fort av seg selv, og hun akkurat har kommet ut på hovedveien, tar seg en slurk kaffe og begynner å prate med datteren sin om hvordan hun har hatt det idag - DER står vi!!!! HaHa - sleipe brasilianere!! Mulig jeg er litt blond, men jeg skjønte det søren meg ikke før i forrige uke. Han ene kollegaen til T-I sa at det var ikke modellkonkuranse der hver torsdag altså, det kameraet var til å måle hastigheten på BILEN. T-I ringte ringte fortvilet og sa"når skal dette slutte?". Og jeg: "nå - jeg lover, jeg lover. dette var siste gang!!" Så sist torsdag hentet jeg Anniken på skolen, sier til henne at idag skal vi kjøre i 60 ned den bakken, for nå skal vi vise pappa at vi klarer å ikke få bot". Vi prater litt om en dustete matteprøve, svinger ut på hovedveien, jeg puster ut, tar en slurk av den nytrukne kaffen min og roper så Anniken skvetter: "F......... Der var de IGJEN!!" Så sier hun skjønne, gode, snille, nydelige datteren min "men herregud, mamma, det er da lenge siden sist nå!" Det bildet bør komme mens vi er i Madrid og forbigåes i stillhet...................

Men så - igår da Sondre og jeg var i Sao Paulo, viste T-I seg fra sin beste side og sto i fredagsrush for å hente oss på flyplassen. Og hjem. Og så i butikken, for business-kåna hadde jo ikke fått handlet. Og så ned til byen for å hente Anniken og kjøre henne på dans. Da han kom hjem var han helt ko-ko og utbrøt: " at du holder ut dette hver dag, det skjønner ikke jeg - idag har jeg kjørt bil i TO timer!!!!"

Velkommen i klubben, sier jeg - og vis litt mer medfølelse sånn ca. en gang i uken når det kommer en hilsen fra meg på pulten hans på Yara :-)